Arendal

Den svenske innvandringen til Arendalsområdet på 1800-tallet

For noen år siden snakket Kjell Bråstad med en 80-åring, født i Arendalsområdet. Han hadde svenske foreldre. Han husket godt 100-årsdagen for den norske grunnloven 17. mai 1914. Da var han 9 år. Skolen skulle utsmykkes med blomster og bjerkeløv. Elevene ble sendt ut i skogen for å finne egnet materiale. Det vil si: alle uten ham. Som eneste svenskebarn ble 9-åringen nektet av læreren å være med på utsmykkingen. Han måtte ikke ødelegge den nasjonale feststemningen. Den 80-årige mannen hadde gråten i halsen da han fortalte det. Følelsene satt enda dypt i ham.  

Torgslaget i Arendal i 1935

Quisling besteg talerstolen. Han ble møtt med en del applaus som fullstendig druknet i fyrop og brøl fra demonstrantene. Quisling ropte at han ikke brydde seg om en samling ramp som hadde til hensikt å nedbryte samfunnet.  

De store bybrannene

I en rekke norske byer var det store branner på 1700-tallet. Trevirket var lett antennelig, husene lå tett og det var ikke rare brannvesenet. Det var trolig nærmest flaks at Arendal ikke fikk sin første store ”Ildebrand” før helt mot slutten av 1700-tallet, i 1798.  

Minner fra Strømsbu i 1920-30- årene

Harald Ribe (f. 1923) er en utflyttet arendalsmann. Han er nå bosatt i Horten og har vært yrkesaktiv i Sjøforsvaret. I denne artikkelen minnes han barneårene i Strømsbu. Vi er i slutten av 1920-årene og begynnelsen av 1930-årene. På denne tiden var Strømsbuveien et livlig forretningsstrøk. Det var dessuten en av innfartsveiene til byen inntil den nye Vesterveien ble bygget. Artikkelen avsluttes med en humørfylt beretning om ”guttestreker”.