Beretningen om Margrete fra Øvre Tverdal finner vi i bygdeboka fra Flosta (bind 1). I kapitlet som omfatter området Tverdal (gnr. 76), tegner forfatterne Aanby og Devold opp livsløpet til Margrete og hennes etterkommere.
Margrete var datter av Henrik og Åse Tverdal. Hun ble gift to ganger og fikk åtte barn. Begge ektemennene kom fra velstående familier og Margrethe utviklet seg til å bli en god kapitalforvalter.
Margrete flyttet etterhvert til Bota. Hennes økonomi ble i følge forfatterne vendt mot aktivitetene i Oksefjorden med en skipsfartsnæring i vekst med større skip i trelastfart på Holland og England.
Margrete fikk giftet barna sine inn i innflytelsesrike familier. I følge Dag Bakka kan 3 av 4 rederier fra Bota føres tilbake til Margrete og hennes etterkommere.
Tollstasjon i Bota
I perioden 1750-1836 hadde Bota egen tollstasjon. Det var en periode med sterk økonomisk utvikling og vekst i skipsfarten. Bota var i denne perioden et hektisk lite tettsted. Margretes tre sønner var tollere, sjøfolk og redere. De bygde opp et familienettverk innen skipsfart som var vendt mot Borøya både i slektskap, samkvem og næringstilhørighet. De seilte som skippere for Jacob Aall på Nes verk, for Carstensen i Risør og Egeland verk. De foretok internasjonale frakter på egne skuter.
Kari Bota
På slutten av 1700-tallet ble den slektsdominerte økonomien igjen kvinnestyrt. Det var enka etter ett av Margretes oldebarn som nå overtok.
Aanby og Devold slår fast av Kari Bota var en ekte kvinne av opplysningstiden. Hun hadde sterk tro på kunnskap og utvikling. Alle barna fikk undervisning hjemme av danske huslærere.
Den eldste sønnen, John, reiste til København for å studere. Han vendte hjem da faren, Christopher Johnsen, døde. Det skjedde i en oppgangsperiode for norsk skipsfart.
Kari Bota fikk nå kongelig bevilling for å fortsette rederivirksomheten som enke. Med tiden styrte hun et stadig mektigere familienettverk. Overskuddet fra egne skuter ble pløyd inn i nye skuteparter.
Næringsøkonomen Christen Pram foretok en rundreise og avla en fyldig rapport til myndighetene i København i 1805. Fra Oksefjorden rapporterte han at det fantes to spesielt driftige personer, Kari Bota og hennes nevø, Bjørn Einersen. Pram skriver også at to av Kari Botas sønner var etablerte og formuende.
I følge Pram tilvirket ikke folk i Bota sine klær selv. De gikk i klær sydd av svensker, dansker og engelskmenn. Dette var et tegn på stor økonomisk velstand.
Aanby og Devold skiver at Kari Bota kunne sammenliknes med arendalskvinnene på slutten av 1700-tallet. Tidsepoken ble også kalt rederinnenes tid, eller de unge enkers tid. Hele 7 av 12 handelshus ble drevet av enker.
Bota skilte seg ut ved at skipsfarten her var enerådende. I Arendal var dynastiene bygd opp med en kombinasjonen av sagbruk, handelshus og skipsfart.
Bota var derfor et mer sårbart lokalsamfunn med den ensidige vektleggingen av skipsfart.
Kilder:
Anne Tone Aanby og Marit Salvesen Devold: "Tverrdal" i Flosta bygdebok ll, Gårder, bruk og beboere. Bind 1.