Trefoldighetskirkene i Arendal

Arendal ble eget prestegjeld i 1705. Byen fikk sin første kirke i 1670, men da som anneks til Holt. Dette falt ikke i god jord hos sognepresten i Holt. «De byggede den for sin Mageligheds Skyld, da de var blevne meget formuende», uttalte presten Christian Dyrhuus. 

På begynnelsen av 1700-tallet var Arendal et mindre, men raskt voksende strandsted. Kristiansand hadde kort tid forut fått bystatus (1641).  

Det var viktig å bygge en samfunnsinstitusjon som kunne styrke Arendal som handelssted. Kristen Taraldsen hevder at det er temmelig sikkert Ellef Gunlegsen Hafsøen (1602-1670) som tok initiativet til å få bygd den første kirken i Arendal.  

Allerede i 1667 sendte Gunlegsen Hafsøen en formell søknad til kong Kristian 5. om at innbyggerne måtte få lov til å bygge sin egen kirke. Søknaden ble innvilget.  

 

 Kort tid før kirken ble fullført, ble det utstedt et kongelig reskript, som bestemte at Arendal fortsatt skulle tilhøre Holt sognekall. Kirken, som fikk navnet Hellig Trefoldighets kirke, ble innviet 6. desember 1670. Det var sognepresten i Holt, Mogens Lauritzen Lind, som forrettet. 

 

Den første kapellanen het Niels Olufsen. Han ble etterfulgt av Oluf Hansen Holt. Han døde i 1703, bare 50 år gammel og ble etterfulgt av Peder Jacobsen Brinch (1668-1720). 

I mars 1705 ble Brinch utnevnt til sogneprest i det nye, selvstendige Arendal sognekall, formelt utskilt fra Holt fra samme dato. 

Den første kirken

Det var byggmester Johannes Halsteinson fra Skjold som fikk oppdraget med å bygge den første kirken. Han fikk 400 riksdaler for oppdraget. Han hadde tidligere bygd Moland kirke i Fyresdal. Kirken i Arendal liknet denne, men den var større.

Y-kirkene var et særnorsk fenomen og det ble bygd 10 stykker av dem i Norge, de fleste på slutten av 1600-tallet. Fordelen med en slik kirkeutforming var at flest mulig fikk innsyn til kirkens kor.

Dagens Holmestrand kirke fra 1674 gir en god pekepinn på hvordan Arendals første kirke så ut.  

Alle hadde sine faste plasser i kirken, de rikeste fremst og de fattigste lengst bak. Menn og kvinner satt atskilt. Den gjeveste plassen var feltet mellom de to armene, rett over koret.

I 1736 ble kirkens søndre fløy forlenget og det ble bygd egen «kongestol» prydet med kongeportretter. Ved å forlenge kirken fikk en plass til flere benker og dermed også økte inntekter i form av avgifter for leie av benkene.

Fram til 1805 var det tillatt å begrave folk under kirkegulvet. Her lå likene av embetsmenn og rike borgere. Borgere av middels rang ble båret gjennom kirken før de ble begravd, mens folk av lavere rang ble begravd uten noen slik seremoni.  

Mot slutten av 1700-tallet ble kirken vurdert som forfallen. I 1807 ble gråstensmuren reparert.  Det ble satt inn et nytt sakristi i kirken. I 1723 fikk kirken et orgel med 13 stemmer.

Kirken ble revet i 1832, men steintårnet ble bevart og integrert i den nye kirken.

Kirken av 1836

Den nye kirken stod ferdig i 1836. Arkitekten Christian Henrik Grosch (1801-1865) valgte å tegne Arendals nye kirke med en åttekantet grunnplan med pyramideformet tak. Løsningen satte prekenen i sentrum ved å skape rom der hele menigheten hadde gode høre- og siktforhold med korteste mulig avstand til prekestolen.

I tråd med den nye, klassiske strømningen ble den tradisjonelle altertavlen sløyfet til fordel for forminskede gipskopier av Thorvaldsens skulpturer av Kristus og dåpsengelen. Dansken Bertel Thorvaldsen var datidens fremste europeiske billedhugger.  

Kirken hadde bare 555 sitteplasser. Den ble raskt for liten.

Dagens kirke

På et møte i menigheten i 1877 ble det oppfordret til myndighetene om at en ny, større kirke ble bygd. I 1883 vedtok bystyret at det skulle bygges ny kirke.  

Det ble utlyst arkitektkonkurranse. 18 forslag kom inn. Den unge arkitekten Christian Fürst vant med sitt forslag «Exelsior».  

Kirken fikk nå 1200 kirkeplasser. Den nye Trefoldighetskirken var den første i Norge som var basert på den bearbeidete nygotiske kirkeformen som var utviklet av tyske arkitekter for lutherske kirkehus. Den har langkirkepreg med grunnplan som et latinsk kors. Planløsningen gir fri sikt til alteret fra flest mulig av kirkebenkene.

Byggearbeidene startet høsten 1886. Bankkrakket i 1886 rev grunnlaget bort for byens økonomi.  Kirken ble ikke så rikt utformet som planlagt. Anton Christian Houen (1823-1894) gav pengegave slik at kirken kunne få bygge orgel.

Kirken har gjennomgått en rekke store og små forandringer siden den ble bygd. Det største problemet i hele kirkens historie har vært forblendsteinen på fasadene.

Fuktighet og frostsprengninger har medført store skader på deler av ytterveggene.  

Kilde: 

«Tre kirker viet den «hellige Trefoldighet» av Harald Tallaksen i Trefoldighet menighet – Arendal, 1705-2005.  Arendal 2005.Arendals Sjømandsforenings hus. 1711-2011.  

Kristen Taraldsen. Arendals Sjømandsforening 2011.

Roar Tank: "Arendal under Enevældet 1660-1814" i Arendal. Fra fortid til nutid, Gyldendalske bokhandel, Kristiania, 1923.

Landets fremste kirkearkitekter

Arkitekten for byens andre kirke, var Christian Henrik Grosch (1801-1865). Han var født i København, men flyttet allerede som barn til Norge i 1811. Han var ferdig utdannet ved Kunstakademiet i København i 1824, og jobbet en periode som elev og assistent hos den kjente professoren C.F. Hansen. I ettertid er Grosch mest kjent som arkitekten bak børsbygningen (1828) og Universitetet (1841) i Kristiania. I løpet av sin yrkeskarrière skulle han tegne en rekke kirker, først ute var Immanuelskirken i  Halden (1826). Denne, sammen med Arendals andre kirke, er senere anerkjent som blant de fremste empirekirkene i landet. Dvergberg kirke på Andøya i Vesterålen (1841-43) er nær beslektet med Arendals 2. kirke.

Christian Fürst (1860-1910) var utdannet ved den Kongelige Tekniske Høyskolen i Berlin i årene 1879-1882. Fra 1883-1885 var han assistent ved professor Johannes Otzens private arkitektkontor i Berlin. Otzen var Tysklands autoritet på gotiske kirker i "Backstein-rohbau" (rød tegl-forblendstein).

Egon Schmüser (1860-1925) var medstudent og kollega ved Otzens tegnestue. Han dro sammen med Fürst til Norge i 1885 og ledet arbeidet med byggingen av Trefoldighetskirken. Schmüser drev arkitektvirksomhet dels samtidig i Kiel, Hamburg og Arendal. Han tegnet innredning, belysning og utkast til dekor for Trefoldighetskirken. Både Fürst og Schmüser hadde i så høy grad tilegnet seg professor Otzens håndlag, stil og formverden, at de tegnet fullkommet likt mesteren selv. Fürst drev arkitektkontor i Kristiania og tegnet bl.a. også Sagene kirke i Oslo (1888)

kilde:

«Tre kirker viet den «hellige Trefoldighet» av Harald Tallaksen i Trefoldighet menighet – Arendal, 1705-2005.  Arendal 2005.