Prokurator Hans A. Kruse nektet å skrifte offentlig

Jacob Pedersen Brinch (1686-1720) var residerende kapellan da Trefoldighetskirken ennå hørte inn under Holt prestegjeld. I 1705 ble Arendal opprettet som eget prestedømme og Jacob Brinch ble kirkens første sogneprest.  

Oljemaleri av Jacob Pedersen Brinch - Klikk for stort bildeOljemaleri av Jacob Pedersen Brinch

Byens første sogneprest

Jacob P. Brinch var helsesvak og brukte sitt helbred som argument for å bli utnevnt til nettopp dette embetet. Han trengte det nemlig som økonomisk sikkerhet. I en liten og avrenset bymenighet ville den helsesvake presten lettere kunne fungere.

Brinch var gift med Aasille Landvig. De hadde 9 barn, men 7 av dem døde i ung alder. 

Slekten Brinch (Brix) kom opprinnelig fra Nederland. I slekten finner en mange fremtredende embetsmenn. En av de mest kjente, er Petter Dass;- tremenningen til Jacob P. Brinch.

Brinch er omtalt som en avholdt prest. Han ble imidlertid uvenn med en av byens mektige menn, prokurator Hans Aamundsen Kruse. Det var en strid som ble godt kjent i Arendal i begynnelsen av 1700-tallet. Kjernen i konflikten var at Brinch nektet å godkjenne en kongelig beslutning om å frita prokurator Kruse for offenlig skrifte i kirken.

 

Striden mellom Brinch og Kruse

Striden mellom Brinch og Kruse slo ut i lys lue i 1708. Hans Kruse var ikke noen aktiv kirkegjenger. Presten befalte nå at Kruse skulle stå til offentlig skrifte i kirken fordi han i over halvannet år ”uden lovlig undskyldning havde afholdt sig fra sakramentets brug”.  

Hans Kruse overså denne befalingen. Han nektet også å innordne seg provstretten som i 1710 dømte han til offentlig skrifte i Arendal kirke. Prokuratoren blåste hånlig av det hele, men ble til sist stevnet for selveste ”Consistoriet” i Kristiansand.  

Kruse hadde strittet i mot i 2 år, men nå begynte det å bli alvor. Han drog til København der han skaffet seg kongens fritakelse for offentlig skrifte i kirken. Han skulle slippe med privat skrifte og fikk et dokument som bevitnet dette.  

”Consistoriet” måtte derfor frikjenne han.

Brinch ville ikke respektere dette vedtaket da det stred mot hans samvittighet. Han uttalte at det ville demonisere menigheten. Han forslo overfor bispen at Kruse enten måtte få skrifte for en annen prest eller i en annen kirke.  

Prokuratoren aksepterte ikke dette og klaget til bispen. Han så seg til sist nødt til å suspendere Brinch. Kruse gikk da til privat skrifte for en annen prest.  

Så ble suspensjonen hevet, og bispen fikk ordre om å gi Brinch en irettesettelse.  

Kilder:

Johannes Norløff: Litt fra Arendal i gamle dager.  Onkel Fredrik skriver brev. Arendal 1948.  Samling av artikkelserie som gikk i Vestlandske Tidende 1949.

Olav Rune Ekeland Bastrup: "Streif gjennom tre århundrer" i Trefoldighet, en menighet, tre kirker, tre hundre år. Arendal 2005.