For å få tidens beste utdannelse, ble Morten Smith Dedekam i 1806 sendt til Borgerdydskolen i København. Moren døde allerede i 1807. Som følge av farens svekkede økonomi, ble Morten forhindret fra å fullføre artium. Han vendte hjem i 1811. Da slo han seg inn på en merkantil utdannelse.
Faren, Johan Collett Dedekam, var kjøpmann og skipsreder og tilhørte fjerde generasjon Dedekam i Arendal. Han døde like etter at Morten kom hjem fra Danmark. Moren, Sophie Hedevig Smith, var av Stavangerslekten Smith.
I 1816 fikk Morten Dedekam borgerskap som trelast-, korn- og krambohandler og ble kjøpmann. I 1819 giftet han seg med sin syttenårige tremenning, Margrethe Sophie Ebbel (1802-1854). Ekteparet Dedekam fikk 5 døtre og 1 sønn, hvorav sønnen og en av døtrene døde i ung alder. Den mest kjente av barna var komponisten og sangerinnen Sophie Dedekam.
Av skipsparter skal Dedekam ikke ha hatt flere enn tredjeparten i fartøyet «Haabets Anker» som han i 1820 kjøpte av svogeren David Weidemann. I 1842 fikk Dedekam kongelig bevilgning som veier, måler og vraker i Arendal.
Både Morten og Margrethe Dedekam arvet midler. De levde i velstand, men ikke i overflod.
Morten Dedekam var ikke mer enn 30 år da han i 1823 ble valgt til en av de 4 elegerte menn som den gang foresto byens anliggender. Etter at kommunelovene var trådt i kraft og Arendal skulle ha ordfører, ble han valgt til dette vervet i 1837. Han forble ordfører til han døde i 1861. Ingen andre ordførere i Arendal har fungert så lenge i dette tillitsvervet.
Ved siden av ordførerjobben, var han forlikskommissær i Arendal. Han var en av stifterne og senere formann i Arendal Sparebank. Han var suppleant til Stortinget ved valgene i 1836, 1839, 1842 og 1845. Han var en av stifterne av Arendals Bibliotek og Museum i 1832 og var i alle år medlem av direksjonen.
Som ordfører hadde han stor innflytelse. Han førte en meget forsiktig økonomisk politikk. Budsjettene var aldri under 3 000 spesidaler og oversteg aldri 12 000 spesidaler. Kommunen ble holdt gjeldfri.
Einar Klem gir Dedekam gode karakterer som ordfører. Han peker på at Dedekam hadde en overordenlig innflytelse. Hans vilje var lov. Forsiktighet og sparsommelighet karakteriserte hans kommunale ferd. Ved hans død var byen gjeldfri.
Kilde
Einar Klem i Arendal. Fra fortid til nutid. Gyldendal. Kristiania 1923.
Om eligerte menn
Det var stor grad av selvstyre før formannskapslovene kom. Særlig gjaldt dette i byene. Normalt valgte byene 5-8 eligerte menn. Stemmerett hadde de som hadde borgerskap. Embetsmenn fikk ikke stemme. De eligerte menn hadde særlig makt på byens økonomiske liv. De skulle godkjenne alle nye utgifter og revidere regnskaper m.m.
Viktige avgjørelser ble drøftet i borgermøte. Det ble gjerne sammenkalt årlig. Disse møtene utpekte kommunale ombud, som takserborgerer (likningskommisjonen). Ved siden av de eligerte menn fantes det dessuten egne fattigkommisjoner og skolekommisjoner med egne styrer og budsjett. Derfor var ikke overgangen til formannskap og representantskap så stort da det ble innført i 1837.
Kilde
Tore Pryser: Norsk historie. 1814-1860. Det Norske Samlaget. Oslo 1999.