Det dansk-norske kongedømmet som arendalsdistriktet var en del av på 1700-tallet, var et enevelde. All politisk og militær makt var samlet hos kongen, som også var tvillingrikenes øverste dommer.

 Hvordan kan Arendal ha sett ut da kong Christian 6. besøkte byen? Det er ikke bevart noen malerier som viser byen på 1730-tallet, men det finnes flere prospekter fra 1750-tallet, laget av maleren Jean Neuwerth (1680–1765).

Mellom 1723 og 1900 bandt sjøfarten og skipsbyggingen Arendal sammen med de omkringliggende landområdene Øyestad, Hisøy, Tromøya, Barbu, Stokken, Østre Moland, Flosta og Strengereid. Arendal var motoren.

Stattholderen anbefalte at ladestedene ble skilt ut som egen felleskommune. Skippere og borgere skulle fortsatt få bo i Arendal og Risør, og alle nykomlinger som kvalifiserte seg til borgerskap, kunne få etablere seg i ladestedene. Imidlertid mente han at Kristiansand måtte få en erstatning. Byen var for svak til å klare seg uten hjelp fra ladestedene.

Arendal opplevde en vedvarende trussel fra Kristiansand fra 1661 til 1723. I 1723 hadde Arendal - og Risør - vunnet eksistenskampen. Og striden minnet om den bibelske fortellingen om David som kjempet og vant mot Goliat.

Kolbjørnsvik, Sandviga og Havsøya var også viktige tettsteder og hadde som Neskilen en stor husmenn- og strandsitterbefolkning. I disse uthavnene var også fattigdommen stor, selv om to–tre skippere der med jevne mellomrom prøvde lykken. 

Parykken var et standsmerke. Men fogderegnskapene viser at også enkelte tjenere hos det fine borgerskapet i Arendal bar parykk, og parykk bar de fleste i den store gruppen av håndverkere og mindre handlende.

Det var trelasthandelen som bar oppe skipsfarten og gav grunnlaget for det store oppsvinget for rederne i disse årene. Når Arendal gikk forbi Kristiansand i årene rundt 1680 i eksport av bjelker, bord og planker, skyldtes det ikke minst tilgangen på virke fra områdene i øvre Telemark, Fyresdal, Vrådal, Nissedal og Treungen.

Arendal skulle i siste del av 1600-tallet få et mektig herskap som dominerte byen politisk, sosialt og økonomisk. Herskapet besto av tre familier, og de utøvde til sammen herredømmet over et ladested som ble en by lenge før det fikk status som det.

Ett av de store funna av mynter og sølvsmykker fra vikingtida blei gjort på Våje. To store ringspenner, en armring og en fingerring av sølv og ni islamske sølvmynter er tatt vare på.