Arendal by- og regionshistorie - smakebiter

Arbeidet med historieverket

Initiativet til bokverket kom fra historikeren Andreas Raaum, som hadde med seg Øyvind Rosenvinge, Niels H. Thommesen og Odd Longum i initiativgruppa.

I den første tida etter at det blei vedtatt å sette i gang prosjektet var Odd Longum og Gjermund Orrego Bjørndahl observatører fra Arendal bystyre, og så blei Gjermund Orrego Bjørndahl og Marion Rud Tallaksen oppnevnt av bystyret som medlemmer i styringsgruppa da den blei oppretta.

Forprosjektet for verket er skrevet av faghistoriker Sveinung Boye, og et forprosjekt om sjøfartshistoria er skrevet av faghistorikerne Gustav Sætra og Stein Tveite.

I det konkrete arbeidet med hver enkelt bok har disse vært med:

Bind 1 Arendal før kjøpstaden. Fram til 1723

Forfattere: Knut Dørum og Eirin Holberg

 Knut Dørum er professor i historie ved Universitetet i Agder. Han har bred erfaring fra mange områder av historiefaget, fra jernalder til i dag. Han har skrevet fagartikler, lærebøker og oversiktsverk som dekker kristendom, statsutvikling, jus, ideologi, agrarsamfunn og byutvikling i middelalder og i tidlig nytid. I 2017 vant han og tre medforfattere sølvprisen for Europas beste lærebok. Les mer om Knut Dørum på Universitetet i Agder (UiA).
Dørum er medredaktør av Arven etter 1968 (2021) og Hans Nielsen Hauge. Fra samfunnsfiende til idol (2017). Han er også bidragsyter i Kvifor vart det slik? Norsk historie gjennom 10 000 år (2021) og sammen med Eirin Holberg har han skrevet Arendal før kjøpstaden (2018) og Frå høvdingdøme til statsmakt i Noreg ca. 200–1350 (2017).

 

Eirin Holberg er cand.philol. (2000) og stipendiat ved Nord Universitet. Hun har skrevet jernalderhistorie i store bokverk, som Helgelandshistoria, Nordlandshistoria og Telemarkshistoria.

 

 

 

 

Bilderedaktør: Kjell Olav Masdalen, Kuben/Aust-Agder Museum og Arkiv

Redaksjonskomiteen: Tore Oland (leder), Frank Allan Juhl, fylkesarkeolog, Margit Løyland, førstearkivar ved Riksarkivet, Kjell-Olav Masdalen og Kristoffer Vadum, faghistorikere ved Kuben/ Aust-Agder Museum og Arkiv

Styringsgruppa (med noe utskifting undervegs): Gjermund Orrego Bjørndahl (leder), Tore Oland, Marion Tallaksen, Elin Lunde/Eirik Sørsdal og Andre Roshan/Hans Magne Tysland oppnevnt av Arendal bystyre, historiker Andreas Raaum, Ellen Ledaal Gjertsen (nestleder og vikarierende leder) for historielaga i Arendal, Kjell-Olav Masdalen/Kristoffer Vadum/Snorre D. Øverbø fra Kuben/ Aust-Agder Museum og Arkiv, Berit Eide Johnsen/Olav-Arild Abrahamsen/Gustav Sætra fra Universitetet i Agder, Kristin Lundby/Anne Lise Halvorsen fra kulturenheten i Arendal kommune.

Sekretær Sølvi Haraldstad Christensen, kulturenheten i Arendal kommune

Bind 2 I sjøfartens tid. Arendal 1723-1900

Forfatter Håkon Haugland er historiker med ph.d. i historie fra Universitetet i Bergen. Han bor på Gjeving i Tvedestrand, og driver med forskning og formidling innen norsk by-, sjøfarts- og lokalhistorie. Fra 2021 er han ansatt som forsker/rådgiver ved Kuben - Aust-Agder museum og arkiv.

Bilderedaksjon: Kuben/Aust-Agder Museum og Arkiv ved Hilde Larsen Austarheim (redaktør),  fotoarkivar Hannele Fors og arkivar Egil Blomsø.

Redaksjonskomiteen: Ellen Ledaal Gjertsen (leder), faghistoriker Kristoffer Vadum ved Kuben/ Aust-Agder Museum og Arkiv, førstearkivar Margit Løyland, førstearkivar ved Riksarkivet, faghistoriker Anne Tone Aanby og faghistoriker Jens Johan Hyvik ved Universitetet i Sørøst-Norge

Styringsgruppa (med noe utskifting undervegs): Gjermund Orrego Bjørndahl (leder), Tore Oland, Elin Lunde/Eirik Sørsdal og Andre Roshan/Hans Magne Tysland, Bente Olimstad Brekka oppnevnt av Arendal bystyre, historiker og initiativtaker Andreas Raaum, Ellen Ledaal Gjertsen (nestleder og vikarierende leder) for historielaga i Arendal, Kristoffer Vadum/Snorre D. Øverbø fra Kuben/Aust-Agder Museum og Arkiv, Olav-Arild Abrahamsen/Gustav Sætra/Harald Rinde fra Universitetet i Agder, Anne Lise Halvorsen fra kulturenheten i Arendal kommune.

Sekretær Sølvi Haraldstad Christensen, kulturenheten i Arendal kommune

    

 

Bind 3 Arbeidstittel Arendal fra 1900

Forfatter Iselin Theien  tok doktorgrad i historie ved Universitetet i Oxford i 2001.

Fra 2001 til 2003 og 2006 til 2008 var hun forsker ved Institutt for samfunnsforskning med prosjekt om forbrukersamvirkets historie og det sivile samfunn. Fra 2003 til 2006 forsket hun på skandinavisk forbrukerpolitikk etter 1945 som post.doc ved Universitetet i Oslo. Fra 2006-2009 var hun redaktør for Tidsskrift for samfunnsforskning.

I 2010 utgav hun en biografi om Sonja Wigert. I 2015 utgav hun «Fra krig til krig» en biografi om Carl Joachim Hambro. «Damene i Fiolveien - en historie om norske husmødre» kom i 2020.

Bilderedaksjon: Lise Råna, (bilderedaktør), Hannele Fors og Stephan Fiedler, alle Kuben/Aust-Agder museum og arkiv

Redaksjonskomiteen: Harald Rinde fra Universitetet i Agder (leder), Ellen Ledaal Gjertsen, faghistoriker Ellen Cathrine Lund, Anne Tone Aanby, Hilde L. Austarheim og Jens Johan Hyvik. 

Styringsgruppa: Gjermund O. Bjørndahl (leder), Tore Oland (nestleder) og Bente Olimstad Brekka oppnevnt av Arendal bystyre, Ellen Ledaal Gjertsen for historielaga, Harald Rinde, Universitetet i Agder, Snorre D. Øverbø, Kuben/Aust-Agder museum og arkiv og Anne Lise Halvorsen, Arendal kommune, kulturenheten. 

Sekretær Sølvi Haraldstad Christensen, kulturenheten i Arendal kommune 

Les utdrag fra bokverket om Arendals historie

Du kan lese de første sidene av de to første bøkene.

Bystyring og bygdestyring under eneveldet

Det dansk-norske kongedømmet som arendalsdistriktet var en del av på 1700-tallet, var et enevelde. All politisk og militær makt var samlet hos kongen, som også var tvillingrikenes øverste dommer.

En kjøpstad bygd på holmer, brygger og påler

  Hvordan kan Arendal ha sett ut da kong Christian 6. besøkte byen? Det er ikke bevart noen malerier som viser byen på 1730-tallet, men det finnes flere prospekter fra 1750-tallet, laget av maleren Jean Neuwerth (1680–1765).

I sjøfartens tid

Mellom 1723 og 1900 bandt sjøfarten og skipsbyggingen Arendal sammen med de omkringliggende landområdene Øyestad, Hisøy, Tromøya, Barbu, Stokken, Østre Moland, Flosta og Strengereid. Arendal var motoren.

Erstatning til Kristiansand i over 100 år

Stattholderen anbefalte at ladestedene ble skilt ut som egen felleskommune. Skippere og borgere skulle fortsatt få bo i Arendal og Risør, og alle nykomlinger som kvalifiserte seg til borgerskap, kunne få etablere seg i ladestedene. Imidlertid mente han at Kristiansand måtte få en erstatning. Byen var for svak til å klare seg uten hjelp fra ladestedene.

Kampen og seieren

Arendal opplevde en vedvarende trussel fra Kristiansand fra 1661 til 1723. I 1723 hadde Arendal - og Risør - vunnet eksistenskampen. Og striden minnet om den bibelske fortellingen om David som kjempet og vant mot Goliat.

Uthavnene tapte terreng på 1700-tallet

Kolbjørnsvik, Sandviga og Havsøya var også viktige tettsteder og hadde som Neskilen en stor husmenn- og strandsitterbefolkning. I disse uthavnene var også fattigdommen stor, selv om to–tre skippere der med jevne mellomrom prøvde lykken. 

Det som gav status

Parykken var et standsmerke. Men fogderegnskapene viser at også enkelte tjenere hos det fine borgerskapet i Arendal bar parykk, og parykk bar de fleste i den store gruppen av håndverkere og mindre handlende.

Herredømme over skog og fosser

Det var trelasthandelen som bar oppe skipsfarten og gav grunnlaget for det store oppsvinget for rederne i disse årene. Når Arendal gikk forbi Kristiansand i årene rundt 1680 i eksport av bjelker, bord og planker, skyldtes det ikke minst tilgangen på virke fra områdene i øvre Telemark, Fyresdal, Vrådal, Nissedal og Treungen.

Lauritz Pedersen Brinch lyktes i å bli «herre til Arendal»

Arendal skulle i siste del av 1600-tallet få et mektig herskap som dominerte byen politisk, sosialt og økonomisk. Herskapet besto av tre familier, og de utøvde til sammen herredømmet over et ladested som ble en by lenge før det fikk status som det.